Samleplaten KORP skulle
opprinnelig komme ut tidligere i vår som ett 10" mini album som
fulgte med kulturmagazinet Nye Oppstøt. Nå skjedde ikke det av
flere grunner, så i stedet for vinyl kommer det nå som CD EP. Så
får vi håpe at skjebnen står oss vinylfanatikere bi og at dette
kommer på vinyl etterhvert.
For å ta platen
først. Dette er en todelt sak der de tre første låtene kommer som
Melankoli og de tre siste som Kaos. Forskjellen mellom det som var
tenkt som A og B siden er da også som dag og natt. Den melankolske A
siden preges av vare, nydelige melodier fremført nesten
minimalistisk, noe som gjør at vokalprestasjonene er det bærende
elementet. Alle tre fremført live, men heldigvis er opptakene av
meget god kvalitet så den jevne lytter vil ikke reflektere over det.
De to første låtene
står Kari Rueslåtten for. Begge er fra hennes andre solo album Spindelsinn. De
som har hørt det vil snart oppdage at disse versjonene skiller seg
fra den produksjonen, men ingen radikal endring. Disse to
innspillingene er like magisk og forførende som originalene. De
viser med all tydelighet Rueslåttens fantastiske stemmeprakt og
hennes innlevelse i materialet. Dette er moderne folkemusikk, slik
bare hun klarer å formidle den. Uten tvil er hennes to bidrag mer
enn god nok grunn til å investere i denne samleplaten. Med på
kjøpet på side A får man også engelske Antimatter med en låt
innspilt live i Hellas. En vakker akustisk rocka ballade ikke ulikt
Sivert Høyem solo.
Så snur man platen
i tankene og hører på Kaos siden. Den brakåpner med Black Metal
bandet Djevel fra Oslo. Overgangen føles brutal. Er nok også
meningen så da er effekten oppnådd. Etter noen sekunders
akklimatisering tramper man villig takten og dras inn i mørket med
en vokal som blander seg perfekt inn i den lett metalliske lyden av
resten av bandet. Deretter får man to hittil uutgitte låter fra de
svenske bandene In Mourning og The Funeral Orchestra. Der In Mourning
er melodisk Death Metal går det tyngre for seg når The Funeral
Party trør i gang med sin doom metal. Begge leverer låter som står
seg fint inn i B sidens oppgave, nemlig å vise hva som forgår innen
de mer ekstreme formene for metal i Skandinavia.
Vi må nesten skrive
noen ord om Nye Oppstøt #17 som denne platen skulle være vedlagt.
168 sider i 10" format, med 168 sider i fargetrykk og en svært
smakfull layout som forsterker leselysten. Norske fanziner i det
herrens år 2017 er rett g slett blitt så proffe at hadde man ikke
vist bedre hadde man trodd dette var et kommersielt magasin med full
redaksjon som dro opp lønnsgjennomsnittet i Norge. Den gang ei.
Innholdet er spredd
utover fra musikk og kunst til inngående reportasjer om liv og
politikk i Columbia (tar for seg et land i hvert nummer som så blir
analysert igjennom flere artikler med forskjellige vinklinger). På
musikkfronten finner vi store intervjuer med Biru Baby, Aftermath &
Haavard Holm, Snorre Ruch & Thorns og Thomas Ryjord. Større sak
på Columbiansk ultra metal og nekrolog for Aage Asphaug. I tillegg
tegneserie fra Waldemar Hepstein, ord og kunst fra May Irene Aasen og
Guttorm Nordø, feministisk kunst fra Annie Sprinkle og Beth Stevens
og en sak om løsrivelse med masse mer. I det hele tatt er det årlige
nummeret av Nye oppstøt noe de fleste finner noe å fordype seg i.
Det er bare å få lest årets før neste års nummer kommer.
