«Vi har på alle
mulige måter følt på «den vanskelige andreplaten» i over fire
år. Usikkerhet, uenighet og ikke alltid forenlige mål har preget
prosessen. Vi har ingen behov for å skulle portrettere oss selv på
noen annen måte, å lyge på oss større grad av uniform
målrettethet eller unison kreativitet enn vi har hatt. Dissonance er
en skitnere og mektigere maktdemonstrasjon enn debuten; dissonant
musikk skapt i dissonante omgivelser.». Sånn beskriver Kollwitz
prosessen fram mot album nr to.
På debutalbumet
fikk de lovprisning for sin unike mix av postpunk, metal og posthardcore,
hvor melodiene alltid sto i hovedfokus. Det har de definitivt ikke
forlatt på dette albumet, selv om dette er dystrere, tyngre og om
mulig ennå mer helstøpt. Lydbildet er åpnere enn på debuten men
ikke la deg lure, denne trenger også noen lytt før man klarer å
trenge helt inn i albumets eget univers. Når man har klart det er
man solgt. Dette er så til de grader fulladet av passiv aggresjon at
man fort mister kontroll på seg selv.
Mørket i låtene skjærer seg vei og åpner opp et mørkt og dystert
musikalsk univers som på samme tid både er fascinerende og
skremmende vakkert. Spesielt på «Diminish» åpner de seg for en
gangs skyld og blottlegger seg slik som This Heat gjorde i sine
velmaktsdager. Sekunder senere lukker de seg inne og tar deg i sin
favn i et mørke som ligner på en kryssning av D.O.A. rundt «LastScream Of The Missing Neighbors» og My Dying Bride rundt «Songs OfDarkness, Words Of Light». Ufattelig dystert men samtidig med en
kontrollert råhet i seg som kan smelte enhver skeptisk motstand.
Låtene her kunne passet som soundtrack til utallige scener i TV serien Dexter eller i
kvalitets skrekkfilmer. Filmer som tar et psykologisk grep rundt
hjerterota og klemmer til. Dette er ikke musikk for hvermannseie,
definitivt ikke. Dette er musikk først og fremst for de dedikerte,
men ikke nødvendigvis kun for de mest svartkledde av oss. Til det er
albumet så intrikat at det burde være en soleklar favoritt til å
vinne åpen klasse under Spellemannsprisen rett over nyttår. Dette
er rett og slett sjangersprengende og samtidig så vakkert som bare
en kommende klassiker kan være.
I desember 2014
slapp de singelen "Horizon". Albumet "Dissonance" er ute 13. mars på Fysisk Format både på LP og CD.
Releasepartyet er i Trondheim samme kveld med påfølgende turnering.
Se dem, hør dem og enten er du solgt eller så gir du opp etter ti
minutter. Dette er ikke et band som flørter for å tjene raske
kroner, disse lager kunst i sitt eget univers.
