Tromsøbandet Darn Those Rebels har endelig fått ut sitt debutalbum. Ryktene om bandet
har gått i lengre tid og nå som resultatet foreligger må man si de
innfrir.
Dette er skitten og
tøff pønk med røtter i Amerikansk pønk på slutten av 1960-tallet
med MC 5 og Blue Cheer og dette er kombinert med hardcore takter og
innslag av hardrock. Innimellom roes øset ned og de høres ut som
Senjahopen på sitt beste. Utrolig nok føles dette helt naturlig,
mye på grunn av den karismatiske vokalen som formidler et budskap om
desperasjon og tidvis manglende håp og dertil mørkt hav. Ikke rart når
man vet at dette prosjektet loses med stødig hånd av Kjell ErikBersvendsen (Far Out Fishing, Bøyen beng mm)
Platen (kommer som
LP på rød/svart splatter vinyl) er herlig forfriskende i all sitt
retroprespektiv. Her rappes det både fra nåtid og røtter og dette
kokes opp til en svært så velsmakende suppe som etterlater en klar
oppfatting av at dette bandet må da være ren dynamitt på scenen.
Denne eksplosiviteten har de lykkes langt på vei å få festet ned i
rillene.
Lyden kunne ha vært
gjort noe med men den skjemmes ikke så mye at det er nødvendig å
sette ned karakteren på grunn av den. Coveret virker litt rotet og
John F. Kennedys monolog som avslutter side 1 er litt datert men pytt
pytt, sånt glemmer man fort når man får fordypet seg i resten av
albumet, for dette er så godt gjennomført. Dette er rett og slett
et album som lover uhyre godt for hva dette gjenget kan spa opp i
framtiden. Inntil da får man gromkose seg med debuten.
