The Ødeleggers er tilbake der de slapp
med fjorårets mini album «Ødelegge alt». De har ikke ødelagt alt
ennå, tvert imot etterlater de seg en blomstrende sti av kjemisk avfall, i form av en splatter grønn/blank 7" EP av beste HC sort.
Som vi skrev om dem ved forrige korsvei
er dette solid plantet i HC tradisjonen fra 1980-tallet. Full
allsangfaktor og ditto aggresjonsutfoldelse. Akkurat hva vi trenger i
sommer når folk pøser seg inn med solfaktor og svir flesket under
en ozonhull rik sol. Da kan man trygt sitte innenfor skyggen og
kjenne på frustrasjonene og la de få utløp i mer eller mindre
samstemt vokal med The Ødeleggers.
Covret er også verdt å bemerke da det
bygger opp om dommedagsfølelsen som selve platen innbyr til. En
følelse som man fikk med Disorder/Kafka prosess LPen «One Day SonAll This Will Be Yours» og som blir tatt frem igjen akkurat tidsnok
til å bidra til valget til høsten. Jepp dette er politisk, men ikke
parti politisk, heller anti partipolitisk. Tekstene handler om
frustrasjonen som bygger seg opp når man ikke har ett fnugg av håp
igjen til det bestående samfunnets evne til å bevare verden.
Musikken følger opp og bygger videre på de følelsene og tilsammen
sklir «Kjemisk avfall» inn i en tradisjon som man enten elsker
eller hater. Elsker man sjangeren så er denne EPen å regne som
pliktkjøp.
