Tar man ett dypdykk i CVen til disse musikerne er man innom de fleste av Oslos mer eller mindre kult band de seneste 30 årene, fra The Cut til Bøyen beng, fra Anal babes til Lost Luggage og en hel haug med andre band. Så hvordan kombinere dette i ett felles musikalskt uttrykk? Tja i dette tilfellet har man funnet en ny plattform i en slags vestvendt utgave av latin amerikansk folkemusikk, fra salsa til ska mm. Det skrangler og koker av glede hele veien og innsatsviljen smitter ut av høytaleren og får selv en helpless dancer til å rykke i dansefoten.
Platen er bygd på "kvartettens" høyst særegne måte å tonelegge kjent og kanskje ikke fullt så kjente låter fra pop og rock musikken de seneste 60 årene. Å få versjoner av Nora Brockstedts "Voi Voi" på samme plate som Dead Kennedys "Too Drunk To Fuck" uten at det høres malplassert ut, virker for godt til å være sant. Men FZ og gjengen klarer det, utrolig nok. Selv om albumet ikke er noe for de som elsker å nilytte til detaljer så har platen store musikalske verdier og ikke minst er den en selvskreven ener på enhver fest. Dette er glad musikk for folk som vet å sette pris på livet, og også for grinebitere som kunne trengt å se lys i tunnelen. Den som klarer å deppe etter godt over en time med dette orkestret er det desverre ikke håp for.
