Debutalbumet inneholder mange farger og
ingen er gått kald. Musikken går som en varmgang igjennom lytteren.
Det er samspilte, selvsikker men samtidig ydmyke, har låter som er
gjennomarbeidet og finslipt, arrangert for å fremheve nyansene og
kryddre lydbildet. Det er i det hele tatt svært mye positivt man kan
si om både bandet og albumet.
Musikalsk tenderer de opp mot melodisk
hardcore, sånn som i åpningslåten som er en knallåt med futt og
fart og fræs. Samtidig viser de trang til å utforske andre sjangre,
noe som kommer klart til uttrykk etterhvert som man tilbakelegger
flere spor. Hør på en låt som "My Misery". Seig,
larmende og dyster på en inkluderende måte. En låt som høres ut
som Munch med PJ Harvey på gjestevokal og med Nick Sansano bak
mixepulten. Andre ganger er de godt innafor metal sjangeren (gudene
vet hvilken avskygning)
Noe som som setter seg er vokalarbeidet
som bringer tanker til nevnte PJ Harvey, men også til GunnhildSundli (ex Gåte) og Anja Garbarek. Den vokalen er signaturen her.
Det som griper lytteren i øyeblikket, men resten av bandet skal ha
sin del av æren. De er så samspilte og thighte at ingen ville hørt
det på spillingen deres som scenen kollapset under dem. Nydelige
gitar arrangementer utfyller lyden ypperlig og rytmeseksjonen spiller
på mange "strenger" de også og legger inn taktpunkter på
alt annet enn innlysende steder uten å framheve dette, slik at det
høres helt naturlig ut.
Alt i alt er det bare å anbefale albumet på det varmeste til alle som liker rock, og det gjør vel alle? Hadde det ikke vært for at de oppløses så ville jeg spådd de en strålende framtid. I stedet for jeg spå ett strålende ettermæle, i det jeg trykker på repeat-knappen og drømmer meg vekk i de 11 låtene enda en gang.
På bandets NRK Urørt side kan du høre
tre låter fra albumet, samt fire eldre låter. Noen av de er hentet
fra bandets første utgivelse "Six Point Eight" som var en
EP de ga ut i 2007. De hadde også bidrag på samle CDen "Bergen
Rock City vol 2" som ble utgitt i Kina!
