Bøyen beng leverer som alltid, en
herlig blanding av opprørstrang og allsang. Folkepønken lever og
leverer ferskvare igjen og igjen.
Det siste gjenlevende pønkebandet med
ø, fra 80-tallet, lever i beste velgående den dag i dag. Deres
nyeste album Bangladiro er ett strålende eksempel på at de eldste
er og blir eldst (les rutinerte). Allsangpønk som river i enhver
opprørt sjel og ikke gir den fred før albumet er over og det rykker
i pekefingeren for å trykke på repeatknappen.
Utrolig men sant, så holder
"gamlingene" i Bøyen seg utrolig friske og leverer pønk
med variasjon, aggresjon og humor som både gleder og aktiviserer oss
som har mer enn en fot på den andre siden av samfunnsnormene. Bøyen
er lyden av opprør. Ikke mye har skjedd siden de første strofene
ble lansert i slutten av 1980-tallet. Fortsatt like blakk, like skakk
kjørte og like føirbainna som alltid på den urettferdighet som har
fått sementert seg i det norske samfunnet.
Der andre ser vekk, legger Bøyen
forstørrelsesglasset over og viser at det er mye ugjort i Norge.
Musikalsk har de som på forrige album "Perle" plukket opp
inntrykk og retninger innen pønken som de har trukket til sitt bryst
og redefinert til sitt eget. Ut kommer ett variert musikalsk uttrykk
som aldri forlater sjangeren eller etterlater tvil om opphavet.
tilsammen gjør det at låtene ikke høres ut som de er kopier av
hverandre, men lever sitt eget liv. Det er bare å la seg imponere og
spille albumet en gang til.
PS Albumet er foreløpig kun
tilgjengelig på CD, men kommer på vinyl (og DL?) i løpet av våren.
