mandag, november 28, 2011

Sindre Bjerga - Ghost in the Mchine (album anm.)


Norge har ett meget sterkt lag av komponister og utøvere i det eksperimenterende miljøet som har sine føtter godt plantet innen DADA/Fluxus/Noise/eksperimentell musikk. Kjært barn mange navn. Alle med sine sjanger begrensninger riktignok, men her som over alt ellers, settes grensene opp mot hverandre og brytes ned i hverandres muligheter til nye lydbilder.

I dette toppsjiktet finner vi bl.a. Sindre Bjerga. Han er å regne som en av veteranene, etter mange år i et internasjonalt toppsjikte med utallige spillinger utenfor Norges grenser. Musikalsk spenner hans komposisjonsvirksomhet fra field recordings til støy. På hans nyreste utgivelse "Ghost in theMachine" har han funnet tilbake til røttene. Platen som er en remix plate (blitt populært å invitere andre til å remixe sitt verk og deretter gi dette ut som et album).

Albumet åpner med Bjergas originalversjon i en 13 minutters lydcollage som får tankene til å gå mot tidlige arbeider av artister som Nurse With Wound, BladderFlask og Juryen. Lyder blir satt sammen til en collage som kan gi inntrykk av det komplette kaos, men ved fordomsfri lytting får man nærmere inntrykk av en beskrivelse. Verket var til en kunstutstilling i juni i år og til dette verket har Sindre Bjerga i dette tilfellet tatt utgangspunkt i tenkte lydopptak fra bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio. Tidvis rytmisk, tidvis støy, tidvis gjenkjennende lydkilder, andre ganger ikke. Tilsammen gir de inntrykk av ett lokale som er brukt til masse forskjellige aktiviteter og disse har alle etterlatt sine lydkilder, klar til å avspilles.

Slike collager er krevende å både lytte til og ikke minst å komponere, men når disse fungerer er de svært givende å lytte til. Bjerga har med "Ghost in the Machine" vist at han så absolutt behersker sitt håndverk og har levert et verk som er full av forundring og gjenkjenning. Her har han øst av sin erfaringsbakgrunn og levert et verk som burde appellere til mange.  

Etter åpningsverket kommer det en rekke remixer som varierer i lengde fra under minuttet til over 13 minutter. At alle har samme utgangspunkt er like forundrende som resultatene har blitt tidvis meget lyttervennlige. Det mest overraskende er nok at 4 av 5 remixer må betegnes som ambient noise. Med det utgangspunktet de hadde er det overraskende åpent og lyttervennlige resultater man får servert. Den eneste som er mer tro til utgangspunktet, er også albumets korteste bidrag og er over før man virkelig kommer inn i det. Like fullt må remix albumet betegnes som svært vellyket og anbefales på det varmeste både for de som er inne i sjangeren, og for de som er nysgjerrig på hva dette går ut på.