fredag, september 16, 2011

KILLL (CD+DVD anm)

Endelig er KILLL klar med sin debut utgivelse i handelen fra i dag av (16 september) og hvilken åpenbaring er det ikke. Bortimot strippet for info får man i utbretten to plater og to plakater, og et lite hint om hva som venter i en streng design med tildels skrikende farger som man knapt har sett maken til siden Jamie Reid lagde innpakkingen til Never Mind The Bollocks i 1977. Allerede før man får plassert den ene platen inn i en avspillingsenhet, kjenner man på seg at dette er noe utenom det vanlige.

Vel inne og platen begynner å angripe lytteren/seeren (alt ettersom hva man utsetter seg for først) får ordet intenst ett nytt innhold. Her blir øyne og ører utsatt for en behandling man knapt har hørt før. For å ta DVDen først. Her varierer bildekvaliteten til tider ganske mye, men det føles liksom riktig på en urovekkende måte. Det er som å se en skummel utgave av Blair Witch Project. Her får man virkelig kjørt seg i hva venter nå tenking. Bildene flærres over skjermen i takt og utakt med musikken som heldigvis er i sentrum. Rått og kontrollert som en dommedagsmaskin som kværner enhver motstand til en festaften av nyskapende inntrykk. Sjelden har vel en konsertfilm klart å gjenskape følelsen man hadde etter å ha vært på en konsert med dette gjenget.

CDen er like kompromissløs som DVDen. Ikke rart da lyden er den samme. Lyden fra 15 forskjellige konserter komprimert ned til 10 låter. I tillegg til et øvingsopptak fra september 2002 som kompletterer albumet som låt nr 11. Lyden av platen er like mye en øvelse for lytteren som platen med bilder i tillegg. Her er det mer åpning for egne visuelle konklusjoner hvis man setter seg ned å lytter på verkene. Albumet fungerer perfekt både til å slå av lyset og ha volum på full måkking og til stue kos uten konversasjoner, om da i en litt mer avdempet avspilling.

Musikalsk snakker vi her om avant-metal, hakket mer råere enn Shining, mye mer utilnærmelig enn Sunn O)))), mindre støyende enn lasse Marhaug i storform, mer rytmisk enn Mayhem og ikke minst mer utilnærmelig enn det aller meste som er på markedet av metal og støy for den saks skyld. Dette er ekstrem musikk for litt fler enn de ekstreme, uten at de noensinne klarer å tilnærme seg kategorien kommersiell. For de av dere som elsker Single Unit sine solo plater så vil dere få orgasme av dette monumentale verket av et album. Tenk deg storband utgaven av Single Unit med nogo attåt. Dette er det største som har skjedd Norsk rock, intet mindre. År 2011 er herved innskrevet i gull og kongene av 2011 er KILLL. Utsett deg for albumet i store eller små doser, med fare for å utvide din musikksmak monumentalt eller bare for å avfeie dette som utilnærmelig. Du som konsument kan i allefall aldri leve uten å ha hørt dette. Dette er lyden av Norsk rocks fremtid.

Smakebiter fra DVDen her.
Lenker tilknyttet KILLL; #1 #2 #3 #4 #5