Nernes/Skagen - Confession (album anmeldelse)

I 2009 debuterte duoen Nernes/Skagen med dobbeltalbumet "Ad undas". Nå er de tilbake med nytt album, "Confession". Som forrige gang er settingen gitar og elektronisk støy i en særegen blanding, der vokalen er mer framtredende, i korte sekvenser.

Etter en heller litt unødvendig prolog åpner platen seg med "Jura" fordelt over tre sekvenser. Man er øyeblikkelig satt inn i en slags stemning ala Ringenes herre der tvilen river sjelen i fragmenterte biter og der sjelen stempler hver bit med morder eller løgner. Det er mørt, svært mørkt og ut av denne kakofonien av beelzebubs fluer som konstant prøver å påvirke din mentale tilstand, stiger lyden av en enslig gitar og medbrakte støykulisser. Malende og tildels hypnotiserende får man en sakte nedstigning i ett helvete. "Jura" ble urfremført under Ultima 2010 og live måtte dette ha vært en utrolig affære. Intensiteten på albumet er til å ta og føle på og er en verdig videreføring av deres debutalbum.

Så snur man albumet og tittellåten åpner den nye siden av duoens univers. Her er flere vokalkilder flettet inn med forskjellige lydkilder og en synth som lavmælt viser vei i en takt verdig enhver galeislaves arbeidstempo. Tungt går, mot slutten av platen. Samtidig stiger intensiteten og gitaren kommer inn etterhvert og forsterker takten. Dette blir doom av den virkelig målrettede og mørkeste sorten. Ord strekker ikke til, bare følelsen av å forlate en trygg tilværelse for å oppsøke et altoppslukende mørke. Hadde vært ett perfekt soundtrack til en film om et romskip som mister styringen og sakte blir sugd inn i ett sort hull.

Nok en gang overbeviser Nernes/Skagen på en aldeles stilsikker og fortreffelig måte.