mandag, februar 07, 2011

Kjell Tore Innervik - A Migrant In The New (album anm)

"A Migrant In The New" åpner og avsluttes med tett over 20 sekunder orallyder som kan minne om ting som Lisa Dillan og Maja Ratkje har gjort før. Deretter blir lytteren revet raskt inn i et musikalsk landskap i krysningspunktet mellom Steve Reich og en avslappet utgave av Captain Credible. Slik fortsetter den musikalske reisen med preferanser uten noensinne bli opplagte stilstudier eller enda værre, ripp offs. Selv om dette albumet er definitivt innenfor nyskapende musikk, er de musikalske preferansene til det som skjer i de mer eksperimentelle miljøene i skjæringen mellom improvisasjonsmusikk og tildels støymusikk meget fremtredende og det er her virkelig Innervik har sin plass. Man trenger langt flere som tør der andre kvier seg. Selvsagt er faren for å påføre seg selv et musikalsk selvskudd meget stor, desto mer gledelig når resultatet er så vakkert, lekent og tildels nyskapende som i dette tilfellet.

Her er interessen for å sette både utøver og lytter på nye prøvelser og samtidig beholde oversikten og troskapen til komponistenes tanker tildels til stedet. Mens alt for mange vil tolke, men forholde seg "lojale" til partituret, tar Innervik for seg musikken som er nedskrevet som starten på en utvikling, som noen ganger skal bearbeides langt og lengre enn langt fra utgangspunktet, andre ganger ikke. Poenget er uansett at man her ikke tolker, man viderefører verket. En kunstmusikalsk oppdagelsesferd med nye instrumenter som til slutt har gitt uhørte resultater. Et ufravikelig premiss for prosjektet har da også vært at komponistene overlater sine stykker fullstendig til Innervik og medprodusent/tekniker Mats Claesson. Her snakker vi altså om en forlengelse av selve skapelsesprosessen inn i opptak- og miksestudio. En kombinasjon som man har sett alt for lite av innen samtidsmusikken.

Innervik leverer med sitt nye album sterke løsninger på konkrete oppgaver i en utforming som burde appellere langt utover den faste kjernen av samtidsmusikkelskere. Albumet er rett og slett en fryd for øret, samtidig som øyet blir beæret med en ca 20 minutter lang DVD som er ett slags portrett av Innervik, i bilde og lyd som helt klart setter prikken over ien. Liker man Dillan, Ratkje eller Wallin så er dette definitivt ett album man ikke har råd til å gå glipp av.