Det første som slår en med Relax; the Mountain Will Come to You er at lyden er klarere og
låtene er bedre arrangert enn før. Tekstmessig har Ivar Bowitz klart å kombinere catchy tekstlinjer med et innhold som tildels gir mening, men som også frembrinnger ett underfundig spørsmålstegn med hva han vil med tekstene. Ikke så ekstremt som REM og ikke så platt som Trine Rein, men en passelig plass midt imellom der. Stemningsfullt er det uansett. Men den største fremgangen siden forrige album ligger på lydsiden. Der forrige album ballet seg inn i et mer loddent lydbilde har Martin Bowitz på denne klart å bryte opp lyden slik at den kan nytes i sterkere grad.Låtene er også bedre arrangert og tilveksten med kvinnelig kor i tillegg til Ivars vokal gjorde godt for at ikke vokalen skulle bli for lik fra låt til låt. Låtene er nå, som tidligere, krydret med små intrikate innspill fra de forskjellige medlemmene på en svært så velsmakende måte, men kryddret er mer veltilpasset og sterkere enn tidligere serveringer. Det er lett å forstå hvorfor bandet har fått mye radiospilling, utenlandsk blogghype og økt konsertvirksomhet når man hører albumet og ingenting tilsier at det skal bli mindre framover. Cold Mailman er også et av de første bandene som er bekreftet til neste års by:Larm.
Dette kan fort bli Cold Mailmans gjennombrudd fra de hippes know how til en tilværelse i medias søkelys. Albumet har få svake punkter og flust av sterke låter, melodier som er nynnbare og har nok preferanser til at man har liksom hørt det før og likt det, men ikke i denne utgaven. Det er gjerne slike plater som suser over disken når popfolket skal på butikken å kjøpe lydsnacks til helga.
