For de som ikke kjenner til Finger så er han utdannet ved Oslo Fotokunstskole, studert filmvitenskap mellomfag ved HIL og fiksjonsregi ved NISS. Han har regissert en rekke kortfilmer og musikkvideoer og har bla. deltatt på den årlige Vårutstillingen for fotografer
på Fotogalleriet. Finger ga i fjor ut sitt debutalbum "Woods of Broccoli" som stort sett fikk positiv omtale til tross for at albumet både var innadvent og tidvis intens slik at man måtte være i modus for å få utbytte av det. I år leverer finger et mer lystig og "åpent" album som tidvis kan brukes på diskotek for de som krever noe nytt å danse til, men de fleste låtene er soundtracks til kortfilmer som burde lages. Surrealistiske lydlandskaper som kanskje er avant-garde pop eller rett og slett friform pop. Det er slettes ikke så sært som det høres ut som, dette er faktisk svært så lyttervennlig.Låtene er stort sett bygd opp rundt synth/piano temaer som så blir belagt med alt fra trafikklyder og vakre klanger til glitch og heftige beats. En låt som "Drowned in Elbows" kunne ha vært en Prodigy låt, men er det definitivt ikke, likeledes kan man spore inspirasjon fra så fjerne inspirasjonskilder som Balisk tempelmusikk til Supersilent, fra techno til frijazz. Her er klipp og lim i beste collagestil en rød tråd igjennom albumet, men i motsetting til mange andre røde tråder er denne av den sorten som leder an til nye oppdagelser. Man vet aldri hva som møter rundt neste tone og det gjør albumet svært så forførende og tiltalende.
"For You, Sleepsleeper" er et sjeldent overflodsalbum av ideer, utfall og kreativitet som man skulle hatt flere av i Norsk musikk. Det er slike album som virkelig får fram ønsket om å høre mer og flere ganger, noe som dessverre ikke er en selvfølgelighet. I strømmen av likegyldig pop og rock er Benjamin Finger mannen som burde vært holdt fram som et forbilde innen norsk pop. Ikke siden Anja Garbarek ga ut "Balloon Mood" har norsk pop produsert et mer spennende album.
