tirsdag, mars 09, 2010

Håvard Rem - Innfødte skrik (bok anmeldelse)

Med boken "Innfødte skrik" har forfatter Håvard Rem prøvd å skrive boken om Black Metal, eller svartmetall som han omtaler den, sin historie i Norge. Han har også noen avstikkere for å vise hvilken innvirkning denne musikkformen har utenfor Norges grenser.

At en forfatter som Rem interesserer seg for Black Metal i den grad at han bruker tid på å dokumentere musikksjangeren kan jo i utgangspunktet tyde på at vi her snakker om nok en sjanger som er på full fart ut av obskurriteten og inn i hverdagslivet. Når band med utgangspunkt i Black Metal er med i melodi grand prix, er på toppen av VG-listen og nå at det settes opp ett Black Metal inspireret teaterstykke i Bergen, ja da er nok undergrunnen forlatt for alvor. Når slikt skjer kommer også det mange som er nysgjerrig på det nye fenomenet og noen av de sistnevnte vil deretter prøve å dokumentere dette miljøet.

Rem prøver å dokumentere miljøet, og klarer det delvis. Men det skinner litt vel mye igjennom at han ikke er en del av miljøet, noe som selvsagt er positivt hvis man skal prøve å se objektivt på det. Likefullt er det en del myter som ikke blir sett nærmere på, andre blir bare nevnt og ikke gjort noe med. Det skaper en følelse av at her burde det ha vært gjort mer research. Andre steder går forfatteren mer grundig til verks, noe som er bra. Skal man få fram Black Metal i lyset, så trengs det også å gå grunndig til verks, for noen av disse folkene har vel bortimot norgesrekord i mytebygging og skrytelister så lange som årtusener.

Rems bok starter med et intervju med Alfen i Tromsø bandet 666. Dette er positivt, da den forrige store boken om norsk Black Metal, "Lords of Chaos" tabbet seg ut på dette punktet. Den boken startet med Mayhem, som kom etterpå. Etter det bør man heller lese "Lords of Chaos", og når den er slutt komme tilbake til "Innfødte skrik" og lese fra side 198 "Odin blir harry" i Rem sin bok. Hvorfor? Jo fordi Chaos boken er mer grunndig i sin analyse og går mye dypere inn i materien. Rem tar lettere på det og har avstikkere til punken på 80-tallet etc som egentlig ikke har noe med Black Metal å gjøre. Nok om det, fra side 198 og ut er Rem sin bok mye mer oppdatert på hva som har skjedd de siste årene, enn Chaos boken. Ikke så rart da Chaos boken kom ut i 1998.

Her forteller Rem om "alt" det som har skjedd i de senere årene, noe som er for mange et nederlag, atter andre en seier i form av å bli akkseptert som musikere. Noen av tingene Rem skriver blir litt Willy B. aktig (antall band pr innbygger i fylker og byer) mens andre ting står på egne ben. Det største utsettelsen man har på boken er at det tas snarveier som ikke holder for å komme fram til resultater som ikke er beviselige. F.eks på s. 147 sier en Haugen "...også i 1992 da Greven dyrket Djevelen.". Det sitatet blir brukt som bevis for at Greven IKKE var interessert i Odin eller odinisme i 1992. Det sitatet sier ingen ting om Odin og odinisme og kan følgelig ikke brukes som noe slags indisie eller bevis. Det er desverre noen få sånne snarveier som fører til konklusjoner som ikke holder mål.

Boken sett under ett er pensum for alle som vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Black Metal kretser i Norge, men husk å lese "Lords of Chaos" også.