søndag, juni 14, 2009

Linn Halvorsrød – Drowning Horse EP (anmeldelse)

For å si det først som sist, det står ingenting på platen om hvilken hastighet den skal avspilles på. Jeg prøvde først på 45 rpm som en singel vanligvis skal avspilles på, men fant opplevelsen unødvendig stressende i forhold til Linn Halvorsrøds live opptreden så denne anmeldelsen er basert på 33 1/3 rpm.

De to titlene ”Death of Everything” og Death of Magic” vitner ikke om en lystig reise i et musikalsk landskap en plass i fantasien. Omslaget vitner heller ikke om at dette er noe for personer med selvmordstanker eller fobi mot depresjonstendenser. Platen er så dyster at Joy Division høres ut som Trond Viggo Torgersen etter litt lytting på denne 7”eren. Samtidig har den lag på lag med støy som til sammen etterlater en erfaren dommedagsdykker i en heller oppløftende stemningsleie. Dette er like vakkert som Rembrants obduksjonsmaleri og like fullt dystert som bare Jackson Pollock kan klare det.

Musikken er to tvillingskjebner av noen lydmalerier som er malt med mange lag, hvor svart og dyp brunfarge er brukt hyppig. I lyd gir dette seg utslag i bilstøy, atonale rytmer fra maskinindustrien, sveiseflammenes ubønnhørlige knitring blandes med feedback og andre noiseorienterte lydkilder i en kakofoni som er behersket, lavmælt og mørk. Svært mørk. Djevelsk mørk.

Det er som å befinne seg i slutten på The Blair Witch Project bare med et soundtrack som virkelig gjør filmen skummel. Dette er noe av det mest geniale som er utført på støyfronten på svært lenge. I Norge trolig noe av det beste og må jeg sammenligne med noe så vil jeg trekke trådene tilbake til Merzbow på slutten av 80-tallet. Det er slik konsentrert og kontrollert støy som får støyfoten til å rykke spastisk. En kultklassiker du bør invistere i nå, for med hundre nummererte eksemplarer er denne dømt til å bli utsolgt før du får sagt støyende vakkert.

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5